Oljefondssjef Nicolai Tangen sover dårlig om natten hvis fondet ikke bruker teknologi godt nok. Han kaller seg selv «den gale personen på toppen som aldri slutter å mase». Kollegene nikker bekreftende når han spør. Det sier litt om arbeidsmiljøet, men mest sier det om prioriteringene.

Og det virker. Fondet sparer mange milliarder på å la smarte systemer gjøre rutinearbeidet som tidligere krevde timer av dyre spesialister.

Men så sier Tangen noe som burde sette seg: norsk næringsliv henger etter.

Ikke litt. Men mye etter.

TEKNOLOGIGAPET

Norske bedrifter henger etter — selv når løsningen finnes

Mens Oljefondet sparer milliarder, sliter mange med grunnleggende systemer

Hvorfor norske bedrifter henger etter

De fleste bedrifter har i dag en innholdsstrategi som ser omtrent slik ut: én person som «tar seg av sosiale medier» ved siden av alt annet, et nyhetsbrev som kommer ut når det passer — det vil si sjelden — og en bedriftsblogg med siste innlegg datert april 2023.

Det er ikke uvilje. Det er tid. Eller mangelen på den.

Og her er det Tangen-logikken treffer langt utenfor Oljefondets handelsgulv: du trenger ikke mer tid. Du trenger riktig verktøy koblet til riktige kilder.

Oljefondet koblet verktøy til kilder — og sparte milliarder

Oljefondet koblet teknologi til sine handelsdata og fikk signaler om hvilke aksjer som ville stige og falle. De matchet kjøp og salg internt i stedet for å gå ut i markedet. De sparte to til tre timer per møte på dokumentgjennomgang alene.

Enkelt forklart: riktig verktøy koblet til riktige kilder, og så lar du systemet jobbe mens du gjør noe annet.

Dette prinsippet — riktig verktøy koblet til riktige kilder — gjelder langt utenfor finansverdenen. Også for innholdsproduksjon.

Det er nøyaktig det samme prinsippet SmartAvis er bygget på — bare for innholdsproduksjon, og uten at du trenger å forvalte 21.000 milliarder kroner for å ha råd til det.

Når dataene ligger der, men ingen bruker dem

Samme prinsipp gjelder for innholdsproduksjon. En bedrift som vil produsere innhold har tilgang til enorme mengder relevant data: prisstatistikk, bransjetall, hendelser, offentlige registre, sosiale medier. Det meste av dette blir aldri brukt.

Ikke fordi det ikke finnes, men fordi ingen har tid til å sitte og lete, sortere og skrive — og så oppdage at det tok fire timer og resulterte i én LinkedIn-post som fikk syv likes, hvorav tre var fra egne ansatte.

SmartAvis kobler disse kildene direkte til innholdsproduksjonen. En eiendomsmegler får boligprisstatistikk fra SSB inn i boligpresentasjonen. En bilforhandler får nyregistreringstall som grunnlag for en markedsartikkel. En bedrift som vil si noe relevant om strømprisene har alltid ferske tall tilgjengelig — ikke tall fra forrige kvartal som ligger i en Excel-fil ingen husker hvor er.

Fra ni timer til femten minutter

Det høres ut som noe man trykker på en reklameplakett og henger over kaffemaskinen. Men det er et faktisk tall fra vår egen erfaring: innhold som tidligere tok ni timer å produsere tar nå 15 minutter.

Ikke fordi vi har kuttet hjørner, men fordi systemet håndterer research, datainnhenting og strukturering — mens mennesket tar de redaksjonelle beslutningene.

Du trenger ikke være Oljefondet

Tangen har rett i at norsk næringsliv henger etter. Men gapet handler ikke om penger eller størrelse. Det handler om vilje til å forstå hva teknologien faktisk kan gjøre — og mot til å prøve.

Oljefondet forvalter over 21.000 milliarder kroner og bruker teknologi for å bli tjue prosent mer effektive. Du trenger ikke forvalte noe som helst for å gjøre det samme.

Du trenger bare å slutte å tro at dette er for noen andre.

Og kanskje begynne å tenke som Tangen: koble riktige verktøy til riktige kilder, og la systemet gjøre jobben det er bygget for.