Kontakt oss
Hver lokaljournalist kjenner situasjonen: du har saken, du vet hvem som burde uttale seg, og så sitter du der og lurer. Er det vits å sende? Ordføreren svarer alltid, men treneren har ikke svart på de tre siste henvendelsene. Du sender, du venter, du purrer, og saken blir liggende.
To problemer gjemmer seg i den situasjonen.
Journalisten mangler beslutningsstøtte. Hvem pleier å svare? Hvor fort? Det vet bare magefølelsen, og den husker feil. Kilden mangler en grunn til å svare. Ikke penger eller premier, men bevis på at det nytter: at svaret faktisk ble til noe forrige gang.
Tre mekanismer i én løkke
1. Svarhistorikk der journalisten velger kilder
Når du søker opp eller legger til en kilde i intervjuveiviseren, viser en liten chip historikken: «Svarte 8 av 9 · ca. 2 t» i grønt, eller «Ikke svart (3 forsøk)» i gult. Tallene beregnes fra intervjuhistorikken og matches på e-post og telefonnummer, aldri på navn (for upresist i småkommuner). Chipen vises først når det finnes minst ett tidligere intervju, og er kun synlig for redaksjonen.
Effekten: «er det vits å sende»-spørsmålet får et svar før du sender. Ser du gult, ringer du i stedet, eller velger en annen kilde.
2. Takk-løkken: automatisk «takk og lenke» når saken publiseres
Dette er kjernen i systemet. Når en artikkel publiseres og en kildes svar faktisk ble brukt i saken, sender systemet automatisk en kort melding til kilden: «Hei Kari! Takk for svarene dine, saken er nå publisert: [lenke]». SMS hvis samtalen gikk på SMS, ellers e-post.
«Den sterkeste svar-triggeren er ikke en premie, det er beviset på at forrige svar faktisk ble til noe.»
Folk svarer neste gang fordi de så at forrige svar ble til noe, at de ble sitert riktig, og at noen sa takk. Gjensidighet slår poeng, hver gang.
Meldingen går kun til kilder hvis svar faktisk ble brukt i den publiserte saken. Den sendes aldri to ganger for samme intervju, og holder aldri igjen publiseringen siden den kjøres i bakgrunnen.
Siste fra SmartAvis Pulse
3. Varm gjenkjennelse i neste skjema
Neste gang samme kilde får et intervjuskjema, står det en linje øverst på velkomstskjermen: «Takk for sist! Svaret ditt ble med i saken 'Ny båthavn splitter bygda'.»
Ingen tall, ingen score, ingen sammenligning. Bare bevis på at det nyttet sist. Linjen vises kun når den forrige saken faktisk er publisert, og matcher strengt på e-post eller telefon så ingen får feil persons historikk.
Løkken i fem steg
Kildeloekken
Journalisten velger kilde med historikk
Intern chip viser om kilden pleier å svare, og hvor fort. Beslutningen tas på fakta, ikke magefølelse.
Kilden svarer og svaret brukes i saken
Systemet sporer hvilke intervjusvar som faktisk flettes inn i artikkelen.
Saken publiseres, kilden får automatisk takk
En kort melding med lenke til saken, via SMS eller e-post. Ingen purring, bare en ekte takk.
Neste skjema åpner med gjenkjennelse
«Takk for sist! Svaret ditt ble med i saken...» Ingen score, bare bevis på at det nyttet.
Svarprosenten stiger og historikk-chipen blir grønnere
Hvert ledd forsterker det neste. Ingen del av løkken er synlig som system for kilden, det oppleves bare som en redaksjon med god folkeskikk.
