Det var 27,3 grader i Modalen i går. Sommeren føles glovarm.
Men Modalen har hatt 11 sommerdager så langt i år. Normalt på denne tida er tallet 22.
Halvparten. Det er en sak, og ingen i redaksjonen ville visst om den hvis ikke værsiden hadde regnet det ut.
Dette er kort fortalt hva værhuben i SmartAvis gjør. Den er i drift i Modalsnytt nå, og den kan skrus på i hvilken som helst avis.
Yr eier varselet. Dere eier historikken.
Ingen leser lokalavisen for å finne ut hvor mange grader det blir i morgen. Yr har allerede vunnet den kampen, og de har vunnet den for godt.
Men yr kan ikke fortelle en modøling at det var 31,1 grader på nøyaktig denne datoen i fjor, og at årets 27,3 dermed er 3,8 grader unna rekorden. Yr vet ikke at det kaldeste som er målt i bygda er 19,9 minusgrader, en januarmorgen i 2010. Eller at det falt 122 millimeter regn på ett døgn i august 2012.
Det gjør værsiden i Modalsnytt. Alt er hentet fra bygdas egen målestasjon, og alt bygger på 6 493 målte døgn siden 2008.
Det er dette leserne blir sittende i.
Hva leseren faktisk får
Rekordtavla. Varmest, kaldest og våtest for dagens dato, for måneden, og for hele serien. Tre nivåer å bla i.
Rekordjakta. Når langtidsvarselet setter en dagrekord innen rekkevidde, dukker det opp en avstemning øverst på siden: fell rekorden? Gjøres opp mot faktisk måling fra Frost-stasjonen, ikke mot varselet som utløste den.
Været den dagen du ble født. Skriv inn datoen, få det som faktisk ble målt, med rangering. Var det en av de varmeste 4. mai-ene, eller helt gjennomsnittlig?
«Kva passar i dag?» Bading, fjelltur, telttur og padling, scoret på det som er målt i bygda. Med navngitte turruter fra Kartverket, ikke «fjelltur 72/100». Og med vett: bær foreslås fra august, ikke i juli. Skitur foreslås aldri uten at snødybden faktisk er målt.
Sjøtemperaturen. 16,3 grader i Mofjorden i dag, hentet fra MET og ikke gjettet ut fra lufta.
Farevarsler, pollen, UV, sol og måne, tidevann og snødybde. Samlet ett sted.
Den gir redaksjonen saker
Her pleier redaktører å spisse ørene.
Værsiden er koblet til redaksjonsradaren. Når været faktisk er uvanlig, ikke bare varmt, men uvanlig målt mot historikken, sier radaren fra i Slack. «11 sommerdager mot 22 normalt» er et varsel. «Det er sommer og fint» er ikke det, og da sier den ingenting.
Det er forskjellen på å publisere en varmesak fordi noen kikket ut av vinduet, og å publisere den fordi tallene sier at noe skiller seg ut. Konkurrenten deres gjør det første.
Og siden passer seg selv. Ingen skal oppdatere den.
Rekordjakta: leserne spår, Frost-stasjonen avgjør
Når langtidsvarselet setter en dagrekord innen rekkevidde, dukker det automatisk opp en avstemning øverst på værsiden. Leserne svarer. Og så venter siden.
Siste fra SmartAvis Pulse
Det viktigste designvalget er hva siden venter på: ikke MET-varselet som satte i gang avstemningen, men den faktiske målingen fra Frost-stasjonen. Rekorden fell bare hvis termometeret sier det.
Hadde vi avgjort mot varselet, ville vi «slått» rekorder som aldri ble målt. Modellen ville dømt seg selv. Nå er det bygdas målestasjon som har siste ord, ikke punktvarselet.
Prisen er at fasiten kommer et døgn eller to på etterskudd. Den er verdt å betale.
Rekordjakta er selvgående. En cron-jobb sjekker langtidsvarselet to ganger om dagen, oppretter avstemning når det er aktuelt, og gjør den opp automatisk når måledøgnet er over. Ingen i redaksjonen trenger å gjøre noe.
Og den kan tjene penger
Vær er en av svært få ting lesere faktisk gidder å registrere seg for. Det er en daglig vane, ikke et engangsklikk. Det gjør værsiden til et av de beste stedene en lokalavis har for å gjøre en tilfeldig leser til en kjent leser.
Dere bestemmer hvor hardt dere låser:
- Hvor mange døgn av langtidsvarselet som er gratis. Standard er tre. Nok til å være nyttig, og nok til at leseren ser at det finnes mer.
- Om historikken krever innlogging. Rekordtavla, normalene og fødselsværet.
- Hva som kreves: bare e-post, eller aktivt abonnement.
To valg har vi tatt for dere. Søkemotorer ser alltid alt, slik at siden faktisk finnes i Google. Og farevarsler kan aldri låses. Flom, skred og MET-varsler er beredskapsinformasjon. Det finnes ingen innstilling som skrur det av. En avis som tar betalt for «det går et skred», har et større problem enn konverteringsraten.
Kort sagt
Modalsnytt har en side leserne kommer tilbake til av vane, en kilde til saker konkurrenten ikke får varsel om, og et sted å be leseren om e-postadressen sin.
Det eneste redaksjonen gjorde, var å skru den på.






